ESMA-rapport avslører «boilerplate» og manglende mål i bærekraftsrapporteringen

Den europeiske verdipapir- og markedsmyndigheten ESMA har for første gang gransket hvordan europeiske selskaper håndterer dobbelte vesentlighetsanalyser og leverer bærekraftsrapportering under European Sustainability Reporting Standards (ESRS).

ESMA har gått gjennom bærekraftrapportene fra 91 børsnoterte selskaper i 23 EU-land, hvorav én tredel rapporterte frivillig etter ESRS-standardene. Rapporten har den talende tittelen «Materiality matters (!)», og har en blandet dom: 

«Selv om resultatene er oppmuntrende for et første år, viser de at det fortsatt er rom for forbedring,» skriver ESMA, som samtidig anerkjenner at mange selskaper har lagt ned et stort arbeid for å etablere systemer og metoder for rapportering.

Modenhet: En blandet start

ESMA analyserte hvordan selskapene beskrev prosessen for å identifisere sine vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (Impacts, Risks and Opportunities – IROs). Denne vurderingen utgjør kjernen i den såkalte dobbelt vesentlighetsanalysen, hvor selskapene både skal vurdere hvordan bærekraftspørsmål påvirker virksomheten, og hvordan virksomheten selv påvirker miljø og samfunn.

Videre så de på kvaliteten på beskrivelsen av selve IROene. ESMA analyserte også hvordan selskapene brukte de påkrevde oversiktstabellene. Til slutt så ESMA på hvordan revisor håndterte vurderingen av vesentlighet.

Rapporten viser at mange selskaper har tatt de første skrittene i riktig retning, men at modenheten i rapporteringen fortsatt er middels til lav.

På den positive siden trekkes det frem at nær 90 prosent beskrev sine vesentlige IROer. Nesten like mange, 80 prosent, forklarte hvordan terskler var satt, og 70 prosent rapporterte om interessentdialog. Nesten 70 prosent rapporterte tilleggsinformasjon utover standardkravene. 90 prosent inkluderte påkrevde lister over opplysningskrav og datakilder. 

De fire største svakhetene

Som en god tilsynsmyndighet, bruker ESMA mer plass på å beskrive svakhetene. 

Den første er det de kaller «boilerplate»-fellen. Rundt 60 prosent oppfylte minstekravene til å beskrive vesentlighetsprosessen, men: «Flere beskrivelser var standardiserte og ga ingen meningsfull innsikt i vurderingene som var gjort,» skriver ESMA. Med andre ord, mange selskaper beskrev at de hadde en prosess, men ikke hvordan de faktisk vurderte hva som var vesentlig.

Den andre svakheten er manglende eller vage mål. Nesten 3 av 10 manglet enten konkrete mål for vesentlige temaer, eller unnlot å oppgi den påkrevde negative erklæringen. Og selv der mål var oppgitt, var mange av dem «generelle i formen eller uttrykt som overordnede forpliktelser». ESMA mener dette svekker rapportenes verdi og gjør det vanskelig å måle faktisk fremdrift. 

Den tredje svakheten er uklarhet om brutto versus netto påvirkning. ESMA mener det er lite at bare drøyt 70 prosent av selskapene viste tydelig at vurderingene var basert på brutto påvirkning – slik standarden krever. Resten rapporterte enten uklart, eller feilaktig med utgangspunkt i netto påvirkning etter tiltak. ESMA advarer om at dette «kan svekke sammenlignbarheten mellom selskapenes vurderinger».

Den siste av de største svakhetene, mener ESMA, er dårlig kobling mellom tema og standard. Flere selskaper oppga IROer som ikke tydelig var knyttet til ESRS-temaene (de såkalte AR16-kategoriene). Ifølge ESMA var det «uklart om den rapporterte påvirkningen faktisk var knyttet til et bestemt tema under ESRS eller ikke». Dette undergraver sammenhengen og sammenlignbarheten mellom rapportene.

ESMA varsler at nasjonale tilsyn vil følge opp selskaper med svake rapporter, og at dette kan få betydning for revisjonsrisiko og attestasjon i 2026. 

Alle selskapene i utvalget var underlagt revisjon eller attestasjon. De fleste fikk ren attestasjon, men ESMA registrerte også to kvalifiserte uttalelser og flere «emphasis of matter» fra revisorene – altså særskilte presiseringer knyttet til vesentlighet, datagrunnlag eller manglende informasjon.

ESMAs anbefalinger til EFRAG

Rapporten inneholder klare oppfordringer, inkludert til standardutvikleren EFRAG.

ESMA støtter en forenkling av standardene, blant annet ved å redusere detaljnivået i temaene (såkalt granularitet). Samtidig foreslår de et krav om kartleggingstabeller som viser IROer, tilhørende ESRS-tema og hvilke tiltak, mål eller retningslinjer som finnes.

Rapporten ber også EFRAG sørge for at kravene «fremmer virksomhetsspesifikke forklaringer på hvordan prinsippene i ESRS 1 er tilpasset selskapenes egne forhold».