Nå må internasjonale kryptobørser rapportere «alt» til Skatteetaten

Ved årsskiftet kommer det nye, globale regler for aktører som tilbyr oppbevarings- og vekslingstjenester for kryptovaluta. Det nye regelverket, kjent som Crypto-Asset Reporting Framework (CARF), trer i kraft 1. januar 2026 og pålegger rapporteringspliktige aktører å dokumentere hver eneste transaksjon.

CARF er utviklet av OECD som en internasjonal standard for automatisk informasjonsutveksling om kryptoeiendeler. 

76 land har forpliktet seg til å innføre reglene, 48 av dem med virkning fra 2027 (første rapportering), 27 fra 2028, og så kommer det siste (USA) i 2029.

Ikke lenger ukjent

I nyeste utgave av publikasjonen «Skatteinfo», forteller Skatteetaten at fra og med 2026 vil slike aktører måtte rapportere informasjon om brukernes kryptotransaksjoner, inkludert kjøp, salg og overføringer, samt oppgi markedsverdi og beholdning av kryptovaluta per bruker. 

Den første rapporteringen skal skje 10. februar 2027 for inntektsåret 2026. Internasjonale avtaler sørger for at Skatteetaten vil motta denne informasjonen, og norske myndigheter vil også sende informasjon om utenlandske kunder til skattemyndighetene i deres respektive hjemland. 

Ifølge en artikkel fra Regnskap Norge, var det 54.000 nordmenn som oppga at de eide kryptovaluta i fjorårets skattemelding, en økning på 12 prosent fra året før. Kanskje blir det flere nå som nordmenn som handler krypto gjennom utenlandske plattformer, ikke lenger kan regne med at transaksjonene forblir ukjente for skattemyndighetene.

Skattemessig behandling av krypto

Parallelt med de nye rapporteringsreglene har Skattedirektoratet presisert hvordan kryptoeiendeler skal klassifiseres skattemessig. Dette har vært et område preget av usikkerhet, der mange virksomheter har klassifisert krypto feil i regnskapene.

«Kryptoeiendeler er ikke anerkjent som et lovlig betalingsmiddel i Norge. Her er norske kroner det eneste tvungne betalingsmiddelet, jamfør sentralbankloven § 3-5», påpekes det i artikkelen i Skattenytt.

Kryptoeiendeler har ingen utsteder med betalingsforpliktelse, og aksepten som betalingsmiddel er frivillig mellom partene. Dette skiller dem fra ordinære valutaer utstedt av en sentralbank.

Heller ikke definisjonen av finansielle instrumenter passer på krypto. Finansielle instrumenter gir rettigheter eller plikter overfor en annen part, typisk i form av pengekrav, egenkapital eller derivater. Kryptoeiendeler representerer imidlertid sjelden en fordring på noen motpart.

Immaterielle eiendeler eller varer?

For virksomheter som eier kryptoeiendeler blir den skattemessige klassifiseringen avgjørende. Skattedirektoratet viser til en prinsipputtalelse fra 2013 som slår fast at kryptoeiendeler skal behandles som formuesgoder.

«Siden skatteloven ikke har noen egen definisjon, må man se hen til regnskapsmessige prinsipper som kan danne et utgangspunkt for den skattemessige klassifiseringen», heter det i artikkelen.

Hvis virksomheten har kjøpt Bitcoin i et langsiktig perspektiv, kan det anses som immateriell eiendel. Dersom virksomheten driver med aktiv omsetning av kryptoeiendeler, kan beholdningen klassifiseres som omløpsmiddel eller vare.

En klassifisering som vare vil normalt være aktuelt for virksomheter som har handel med kryptoeiendeler som hovedvirksomhet, typisk børser og vekslere. Den skattemessige klassifiseringen beror på en konkret vurdering av virksomhetens intensjon, bruk og varighet.

Formuesverdsettelse følger klassifiseringen

Hvordan kryptoeiendeler verdsettes for formuesformål, vil avhenge av klassifiseringen. 

• Kryptoeiendeler klassifisert som vare skal verdsettes til anskaffelsesverdi eller tilvirkningsverdi hvis egentilvirket, jamfør skatteloven § 4-17 første ledd og § 14-5 annet ledd.
• Klassifisert som immaterielle eiendeler, skal de verdsettes til omsetningsverdi per 1. januar i skattefastsettingsåret, jamfør skatteloven § 4-17 andre ledd.

For aksjeselskaper gjelder skatteloven § 4-12 syvende ledd, som sier at man ved formuesverdsettelsen medregner eiendeler og gjeld til full verdi, uten prosentvis reduksjon.