Norske bedrifter er pragmatiske – ikke naive

Azets Barometer for første kvartal 2026 viser at norske bedriftsledere scorer økonomisk optimisme til 6,9 av 10 og egen finansiell ytelse til 7,1 – begge over gjennomsnittet i undersøkelsen.

Denne sjette av Azets tilsvarende rapporter omfatter 1 768 forretningsledere i Storbritannia, Irland, Norge, Sverige, Danmark og Finland, og spørrerunden ble utført i perioden februar–mars 2026. Utvalget kombinerer Azets’ kunder med eksternt rekrutterte virksomheter med en omsetning på minst €10 millioner (115–120 mNOK).

– Norske bedrifter er pragmatiske. I møte med uforutsigbarhet, peker flere på behovet for videre digitalisering og omstilling av egne selskaper, sier Arne Norheim, adm. direktør i Azets Norge.

Optimisme i Norden – men utgangspunktet er ulikt

Bedriftslederne i de nordiske landene skiller seg ut med større fremtidstro og fokus på vekst enn Storbritannia og Irland.

– Norden er en region med høy robusthet og optimisme, selv i en urolig tid. Samtidig ser vi at evnen til å tilpasse seg et raskt endrende internasjonalt landskap blir viktigere enn noen gang, sier Krister Aanesen, konsernsjef for Azets i Norden.

Han peker på at nordiske selskaper i større grad enn mange europeiske konkurrenter aktivt investerer i teknologi og omstilling for å møte usikkerheten. Norges situasjon er særegen, med høy aktivitet, lav arbeidsledighet og solide statlige inntekter. 

Likevel opplever stadig flere virksomheter økt press i hverdagen. 63 prosent sier at mangel på kompetanse begrenser evnen til å levere og vokse, mens 53 prosent er bekymret for likviditet eller tilgang på finansiering.

– Norske bedrifter har, i likhet med resten av Europa, et omfattende kompetansebehov. I tillegg til kompetansemangel gjør behovet for kapital og omfattende regulatoriske krav at handlingsrommet blir mindre, sier Norheim.

Pragmatisme som konkurransefortrinn

Rapporten peker særlig på norsk næringslivs evne til å ta beslutninger raskt. Norske virksomheter er lite hierarkiske, har en uformell jobbkultur og er lite opptatt av unødvendig kompleksitet.

– Norge har et fortrinn sammenlignet med sammenlignbare markeder hvor beslutningskulturen er tregere. Internasjonal uro og økt uforutsigbarhet krever en viss fleksibilitet. Det har norske selskaper, sier Norheim.

Et gjennomgående trekk i årets barometer er hvor raskt digitalisering og kunstig intelligens har blitt en integrert del av norske virksomheters daglige drift. 68 prosent av norske ledere forventer økt digitalisering, og 65 prosent forventer økt bruk av automasjon og kunstig intelligens det neste året.

– I et høykostland som Norge må selskaper kontinuerlig jobbe for å gjøre arbeidsprosessene enklere og mer effektive. Det gjør digitalisering og økt produktivitet viktig, særlig i møte med kapital- og kompetansemangel, sier han.

Økende regulatorisk press

Samtidig som norske selskaper investerer i teknologi, peker flere på utfordringer med regulatoriske endringer. 57 prosent av norske ledere sier at de merker økte og mer komplekse EU-krav – en kraftig økning fra tidligere målinger.

– Nordiske selskaper opererer tett på Europa, men må ofte håndtere regelverk de ikke har vært med på å forme. Det stiller større krav til struktur, kompetanse og evne til å tilpasse seg raskt, sier Aanesen.

Ifølge Azets vil det fremover være avgjørende at virksomhetene evner å investere i digitalisering som gir reell produktivitetsgevinst, bygge kompetanse internt (heller enn å bare kjøpe den i markedet) og sikre mer forutsigbare rammevilkår.

– I likhet med resten av det europeiske markedet står norsk næringsliv i en situasjon hvor vi må omstille oss. Skal vi kunne konkurrere i det internasjonale markedet, må vi investere mer, sier Norheim.