Regjeringen vil fortsatt kunne bøtelegge ansatte i ny inkassolov

– Dagens inkassolov er fra 1988, og det er behov for et nytt lovverk. Arbeiderparti-regjeringen foreslår en lov som gir mye bedre veiledning om hvordan inndrivingen skal foregå enn den gjeldende loven, og som regulerer flere ting som ikke er regulert nå. Målet er blant annet mer hensynsfull og effektiv inndriving, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding etter at regjeringen tirsdag fremmet forslaget til ny inkassolov for Stortinget.

Inkassoloven skal ivareta ulike hensyn, som fordringshavernes behov for å få inndrevet kravene på en effektiv måte, og skyldnernes behov for at inndrivingen er hensynsfull. Loven inneholder nye regler som, etter regjeringens syn, vil gjøre skyldnerne bedre i stand til å forstå hva kravene gjelder, og å betale – eller til å ta opp saken hvis det har skjedd en feil.

Ifølge regjeringens pressemelding inneholder den nye loven flere regler som skal legge til rette for bedre kvalitet og færre feil i inndrivingen. For eksempel foreslås det regler som skal forebygge inndriving av urettmessige krav, og regler om hvordan inkassoforetakene skal behandle innsigelser mot kravene og klager på inndrivingen. Det foreslås også regler om overtredelsesgebyr.

Reagerte, men nådde ikke frem

Nettopp disse overtredelsesgebyrene reagerte både inkassoselskapene og finansbransjen skarpt på i høringsrunden til lovforslaget. Det skyldtes spesielt at både inkassoselskapet og ledende ansatte i selskapet skulle kunne ilegges overtredelsesgebyr ved slike feil.

Virke Inkasso uttrykte «svært sterke motforestillinger» mot forslaget, blant annet fordi fagansvarlige i de fleste inkassoforetak mangler reell innflytelse på selskapets strategiske beslutninger. Også Finansforbundet pekte på det urimelige i at fagansvarlige kan bli holdt personlig økonomisk ansvarlig for beslutninger de ikke reelt kan påvirke. 

Kredinor-sjef Rolf Eek-Johansen mente overfor Økonomi24 at det var et «betenkelig prinsipp å bøtelegge ansatte», og det fikk han andre inkassoledere med seg på. Det er også vel verdt å påpeke at regjeringens egen arbeidsgruppe ikke foreslo at fysiske personer skulle kunne ilegges overtredelsesgebyr etter inkassoloven. 

Regelrådet, som i mellomtiden har blitt rammet av et akutt tilfelle av overaktiv dødshjelp, pekte på flere svakheter i utredningen av departementets forslag. De etterlyste særlig en bedre begrunnelse for hvorfor direktivet skulle implementeres stykkevis og delt, og savnet en grundigere analyse av konsekvensene for næringslivet – især for mindre bedrifter.

Ser det som et krav

Departementet hørte uansett ikke på noen av dem.

«Når departementet går videre med forslaget om hjemmel for å ilegge enkelte nærmere angitte fysiske personer (blant annet fagansvarlige) overtredelsesgebyr, er det dels fordi det er et krav etter direktivet, slik departementet tolker det», heter det i Prop 3. L.

«Departementet antar samtidig at overtredelsesgebyr for fysiske personer kan bidra til bedre regeletterlevelse og kan være en egnet reaksjon, avhengig av omstendighetene i sakene.» Det understrekes likevel at overtredelser av inkassoloven normalt bør sanksjoneres overfor foretaket, og ikke overfor fysiske personer.

Vanlig praksis i EU

Den nye inkassoloven kommer som del av et EU-direktiv om misligholdte lån, og det skal sies at mange EU-land har lagt seg på en linje hvor det åpnes for sanksjoner mot ledende ansatte:

I Sverige trådte Lag (2023:714) om förvärv och förvaltning av nödlidande kreditavtal i kraft 1. januar 2024, og den innfører en administrativ sanksjonsordning under tilsyn av Finansinspektionen (FI), som skal reagere overfor overfor styremedlemmer eller adm. direktør i inkassoselskaper som bryter lovens krav eller misligholder låntakerens rettigheter – men bare når bruddet er alvorlig og personen med viten eller grov uaktsomhet har forårsaket det. For en fysisk person i ledende stilling (styremedlem/CEO) kan gebyret være opptil det høyeste av to ganger den personlige fortjenesten eller 50 millioner SEK.

Danskenes Lov nr. 1534 om kreditservicevirksomheder og kreditkøbere trådte i kraft 30. desember 2023. Det er det danske Finanstilsynet som gjør tilsyn, men den danske loven inneholder straffebestemmelser heller enn administrative gebyrer. Likevel, også etter den danske loven kan juridiske personer ilegges straffansvar i henhold til straffelovens regler – og det danske Finanstilsynet kan påby styremedlemmer å fratre.

Flere andre land bruker en kombinasjon av bøter og personlige tiltak: Finland, Luxembourg, Italia, Østerrike, Irland og Malta ser ut til å ha uttrykkelige bestemmelser om at tilsynsmyndigheten kan ilegge administrative bøter til enkeltpersoner (medlemmer av ledelsen, samt andre ansvarlige personer) i inkassoforetak. Noen land – blant dem Luxembourg og Italia – tillater dessuten at ledende personer midlertidig eller permanent utelukkelse fra virksomheten.