Foreslåtte mva-endringer kan gi finansnæringen økte kostnader og mer administrasjon

Finansdepartementet foreslår store endringer i merverdiavgiftsreglene for grensekryssende tjenester. Hvis forslagene blir vedtatt, vil det særlig kunne ramme banker og forsikringsselskaper som har filial eller hovedkontor i utlandet.

– Endringene kan føre til både betydelige merverdiavgiftskostnader og et helt nytt administrativt oppsett for selskaper i finanssektoren. Likevel er det bare én næringsdrivende som har levert høringssvar så langt, sier Trond Ingebrigtsen, advokat i Aiders nystartede advokatvirksomhet.

Høringsfristen er 21. juni. To av de viktigste forslagene er foreslått iverksatt allerede 1. januar 2026.

– Vi håper at det lave antallet høringssvar ikke skyldes manglende oppmerksomhet i sektoren, men at mange rett og slett planlegger å svare tett på fristen. Dette er forslag som virkelig fortjener grundige innspill, sier Cathrine Lund, også advokat i Aider.

Moms på konserninterne tjenester mellom land

Et av de mest sentrale forslagene er å innføre merverdiavgift på tjenester som overføres mellom hovedkontor og filial når tjenestene i utgangspunktet er kjøpt eksternt. Dette gjelder særlig IT- og støttetjenester.

Etter dagens regler kan et utenlandsk hovedkontor kjøpe tjenester fra en ekstern leverandør og overføre disse videre til den norske filialen uten at det utløser merverdiavgift. Hadde filialen i stedet kjøpt tjenesten direkte fra en norsk leverandør, ville det påløpt 25 prosent merverdiavgift.

Departementet mener dagens regelverk bryter med destinasjonsprinsippet i mva-systemet, som går ut på at tjenester skal beskattes der de forbrukes.

– Det handler om likebehandling av selskaper, uansett hvor hovedkontoret befinner seg. Men for mange selskaper betyr dette i praksis økte kostnader, siden finansielle aktører normalt ikke har fradragsrett for merverdiavgift, sier Ingebrigtsen.

To ulike modeller vurderes

Departementet vurderer to forskjellige modeller for hvordan avgiften skal beregnes:

Den første er en fordelingsmodell, også kjent som «recharge method». Her er det kun tjenester kjøpt fra tredjepart som skal være avgiftspliktige når de overføres fra hovedkontor til filial.

Den andre er en såkalt separat enhet-modell, der også internt produserte tjenester omfattes.

– Hvilken modell som til slutt velges, kan få svært ulikt utslag for forskjellige selskaper. Det antas at fordelingsmodellen er enklest å administrere, og kanskje også den mest forutsigbare, sier Lund.

Ny fradragsrett skal hindre dobbeltbeskatning

Forslaget inneholder også et tiltak som er ment å bøte på et kjent problem i dagens system: dobbeltbeskatning ved kjøp av fjernleverbare tjenester til bruk utenfor Norge.

Dette er relevant, for eksempel, når et konsern har hovedkontor i Oslo og en filial i utlandet. Den norske enheten kjøper en fjernleverbar tjeneste, for eksempel et abonnement på et analyseverktøy eller en konsulenttjeneste fra en leverandør i Irland, og fakturaen går til hovedkontoret i Norge.

Med dagens regler utløses det mva i Norge ved innførselen av tjenesten, selv om tjenesten utelukkende skal brukes i utlandet. Siden bruken skjer i en virksomhet utenfor Norge (filial i utlandet), har det norske selskapet ikke rett til fradrag for den norske merverdiavgiften. 

Samtidig vil den utenlandske virksomheten ofte måtte betale lokal mva på samme tjeneste – gjennom snudd avgiftsplikt eller direkte fakturering. Resultatet er at samme tjeneste blir belastet med mva to ganger – én gang i Norge (uten fradragsrett) og én gang i utlandet. 

– Vi har sett mange tilfeller av dette i praksis, og at departementet nå foreslår fradragsrett og refusjonsrett uavhengig av hvilken type virksomhet tjenesten er til bruk for i utlandet, er positivt. Det kan spare næringslivet for betydelige beløp, sier Lund. 

Uklart forslag om mva på finansielle tjenester fra utlandet

Det siste forslaget gjelder tilfeller der finansielle tjenester leveres fra utlandet, men brukes i forbindelse med grensekryssende aktivitet som igjen treffer kunder i Norge. Dette kan for eksempel være når et utenlandsk foretak formidler finansielle produkter til norske kunder.

Her foreslår departementet å innføre mva-plikt, men verken tidspunkt for ikrafttredelse eller detaljer rundt hvordan avgiften skal beregnes og innkreves er klart.

– Dette fremstår fortsatt som ganske umodent. Det reiser flere spørsmål, både knyttet til EØS-avtalen og til praktisk gjennomføring. Vi håper myndighetene vil utrede dette nærmere før noe vedtas, sier Ingebrigtsen.

Forventer at forslagene tas inn i statsbudsjettet

Siden ikrafttredelse for to av forslagene er foreslått satt til 1. januar 2026, vil de etter alt å dømme bli en del av høstens statsbudsjett, uavhengig av utfallet av stortingsvalget.

– At transaksjoner mellom hovedkontor og filial bør avgiftsbelegges, har vært på Finansdepartementets radar i flere år. Det er lite som tyder på at dette ikke kommer, sier Lund.

For selskaper som omfattes av reglene, kan det bety at man allerede nå må vurdere om virksomheten er organisert på en måte som gjør at det kan bli merverdiavgift å betale.

– Vi tror mange selskaper blir nødt til å ta stilling til nye internprisingstiltak, ny rapportering og eventuelt tilpasning av konsernstruktur. Og det er ikke lenge til 2026, sier Ingebrigtsen.

Én aktør har levert svar – nå haster det

Per 18. juni er det fortsatt bare én næringsdrivende som har sendt inn høringssvar.

– Det er uvanlig lavt, tatt i betraktning hvor mange dette kan berøre. Vi håper det betyr at folk kommer med sine svar tett på fristen, men dette er ikke tidspunktet for å sove i timen. Regelendringene kan få store konsekvenser for mange aktører, sier Lund.

Advokatene i Aider oppfordrer derfor finansforetak og konsern med grensekryssende aktivitet til å sette seg godt inn i forslaget og vurdere om de bør sende inn egne høringsinnspill før fristen 21. juni.