Har Macron og Merz nettopp drept CSDDD – og gjort fremtiden vanskelig for åpenhetsloven?
Statslederne i både Frankrike og Tyskland sier nå at det ikke holder å sette CSDDD på pause – de vil ha loven bort. Og siden dette kan betraktes som EUs svar på åpenhetsloven, blir spørsmålet hvor lenge norsk næringsliv tåler å leve med særregler deres europeiske konkurrenter slipper.
Det er stor enighet i Norge, også i næringslivet, at åpenhetslovens intensjoner er gode.
KPMGs utredning om denne loven, som ble levert til Barne- og familiedepartementet tidligere i år, viste norske bedrifter stort sett mener at loven stiller klare og hensiktsmessige krav som de har kapasitet og kompetanse til å innfri.
Men åpenhetsloven er for tiden under vurdering, og regjeringen har i den sammenheng selv sagt at det er «nødvendig å evaluere loven i lys av relevant EU-regelverk som har blitt vedtatt etter lovens ikrafttredelse. Dette gjelder særlig (men ikke utelukkende) aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD).»
Og nettopp disse lovene har nå fått et nytt skudd for bauen:
Annonse
Trakk i nødbremsen
Allerede tidligere i år vedtok EU å tråkke på bremsen for disse lovene (blant annet), da de i en mye omtalt omnibus-pakke utsatte den videre utrullingen av lovene. Nå begynner medlemslandenes ledere – som i løpet av fjoråret våknet til lyden av alarmklokker om konkurransedyktigheten til regionens næringsliv – for alvor å vakle i sin støtte til lovene.
Fremst i toget stilte Tysklands nyvalgte kansler Friedrich Merz seg, da han under sitt første offisielle besøk til Brüssel tidligere i mai uttalte at «en utsettelse er i beste fall et første skritt» og at «full avskaffelse av direktivet er det neste logiske steget». Ifølge Euractiv fremhevet han da CSDDD konkret.
Da Frankrikes president Emmanuel Macron denne uken deltok på et næringslivsforum ved Versailles, fjernet han all tvil om at han stiller seg ved sin tyske kollegas side: «Vi er nå klart på linje med kansler Merz og andre kolleger: Dette direktivet må ikke bare utsettes, men tas helt av bordet» uttalte han der – til applaus fra salen.
Enkelte mener at med dette Macrons og Merz' krav om full avskaffelse markerer en ny og mer radikal vending i debatten, men andre påpeker at det var Frankrike som allerede i januar i år presset på med konkrete forslag om å dempe farten på miljølover og utsette CSDDD på ubestemt tid.
«Praktisk talt umulig»
Annonse
CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) ble vedtatt i 2024, og skulle etter planen tre i kraft i 2027. Direktivet pålegger store selskaper å identifisere, forebygge og håndtere negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø i hele verdikjeden – ikke ulikt den norske åpenhetsloven.
Loven var en viktig brikke i EUs grønne agenda, men har møtt sterk motstand fra næringslivet, som mener det er kostbart og vanskelig å etterleve.
En fransk toppsjef i bygg- og logistikksektoren har uttalt til Financial Times at selskapet hans måtte spore over 700 indikatorer for å etterleve direktivet, til en kostnad på flere millioner euro. Han påpekte at dette er «praktisk talt umulig» i enkelte afrikanske land, hvor leverandører ikke kan levere nødvendig dokumentasjon.
Ikke uten støttespillere
CSDDD er riktignok ikke uten venner i EU – ja, til og med internt i den tyske koalisjonsregjeringen som Merz selv leder, har den sine støttespillere:
Regjeringens finansminister Lars Klingbell, som er fra sosialistiske SPD, har uttalt at loven er nødvendig – men han har likevel uttrykt enighet med kommisjonens ønske om å forenkle rapporteringskravene.
Annonse
Partilederen for SPD har pekt på de to partienes koalisjonsavtale, som tilsier at Tysklands egen aktsomhetslov for leverandørkjeder skal annulleres, men at en reformert versjon av EU-direktivet (altså CSDDD) skal bestå.
– Bare fordi den franske presidenten uttrykker sin mening betyr ikke at SPD endrer sitt standpunkt, skal SPDs parlamentsgruppeleder Matthias Miersch ha uttalt denne uken.
