Løypemelding: Slik skal EFRAG rekke fristen

EFRAG, det europeiske rådgivningsorganet for bærekraftsrapportering, har allerede satt i gang et intenst arbeid med å forenkle og strømlinjeforme ESRS. Arbeidet skjer i samarbeid med Europakommisjonen og med en stram frist: 31. oktober 2025. 

Nylig kom de med en løypemelding om den videre prosessen gjennom sommeren. 

Byrden skal reduseres – uten å miste det viktige innholdet

Formålet med revisjonen er klart. Kommisjonen ønsker å fjerne unødvendige administrative byrder samtidig som rapporteringen fortsatt skal oppfylle de overordnede målene i EUs grønne giv. 

Det betyr at mengden obligatoriske datapunkter skal kuttes betraktelig. Informasjon som vurderes som minst viktig for allmenn bærekraftsrapportering skal fjernes. Kvantitative datapunkter skal prioriteres fremfor lange, narrative tekster. Samtidig skal skillet mellom obligatoriske og frivillige datapunkter tydeliggjøres.

Dette skal skje uten at samspillet med globale rapporteringsstandarder går tapt. EFRAGs mål er å sørge for at selskaper kun rapporterer informasjon som er vesentlig, og at prosessene for vesentlighetsvurdering ikke blir en ressurskrevende øvelse uten reell verdi. Rapporteringen skal bli et nyttig beslutningsgrunnlag, ikke en ren compliance-øvelse.

En stram tidsplan med omfattende involvering av brukerne

Først ut var å etablere en visjon for hvordan forenklingen kan oppnås. EFRAG har valgt en «top-down»-tilnærming hvor de overordnede grepene ble identifisert tidlig. Deretter startet innhentingen av data fra selskaper, revisorer, investorer og andre brukere av bærekraftsrapporter. EFRAG har sendt ut en offentlig høring og gjennomfører intervjuer og workshops på kryss og tvers av Europa.

I mai og juni skal utkastene til de reviderte standardene utarbeides, etterfulgt av en kort, men intensiv høringsperiode i august og september. Dette gir en krevende, men transparent prosess hvor alle interesserte parter får komme til orde.

Hva skal forenkles – og hvordan?

EFRAG har identifisert fire hovedområder for endring.

For det første skal selve strukturen og arkitekturen i standardene gjennomgås. Både de overordnede og de tema-spesifikke kravene skal vurderes for å sikre bedre sammenheng, mindre repetisjon og en enklere vei gjennom kravene.

For det andre skal de mest utfordrende bestemmelsene presiseres, særlig de som skaper uklarhet om hvordan vesentlighetsprinsippet skal anvendes. EFRAG vil fjerne krav som fører til unødvendig rapportering og som ikke gir beslutningsrelevant informasjon.

Videre skal det innføres generelle lettelser som kan redusere arbeidsbyrden. Det inkluderer mulige fritak for rapportering av informasjon om oppkjøpte virksomheter, sensitive opplysninger og datapunkter som krever store estimater eller hvor datakvaliteten er lav.

Til slutt skal antallet obligatoriske datapunkter kuttes drastisk. Datapunkter som er lite viktige eller som gir lav beslutningsverdi skal enten fjernes helt eller gjøres frivillige. Dette blir en nøkkel for å redusere rapporteringsbyrden betydelig.

Lytter til de som faktisk rapporterer

En av styrkene ved EFRAGs tilnærming er den brede involveringen av de som faktisk står i skyttergravene, altså rapporteringspliktige virksomheter. I april og mai gjennomføres intervjuer med selskaper som allerede har levert rapporter for 2024. Disse selskapene representerer ulike land, bransjer og størrelser, og mange av dem har også fått sine rapporter underlagt revisjon.

I tillegg til selskaper intervjues revisorer, bransjeorganisasjoner, investorer, ratingbyråer, sivilsamfunn og akademia. Nasjonale standardsettere i ulike EU-land er også involvert. Parallelt analyseres de første bølgene av innleverte bærekraftsrapporter for å avdekke hvilke bestemmelser som har skapt størst utfordringer og hvor forbedringsmulighetene er størst.

Kompromissprosess med tidspress

Når utkastene til de reviderte standardene er klare i juli, vil de bli sendt ut på høring. Vanligvis varer slike høringer i 120 dager, men gitt det stramme tidsskjemaet må EFRAG denne gangen nøye seg med en periode på 30 til 45 dager. 

For å kompensere for dette, arrangeres rundt ti offentlige møter i september, både i Brussel og i medlemslandene. Disse møtene vil gi selskaper, brukere og andre aktører mulighet til å komme med synspunkter på de foreslåtte endringene.

Når EFRAG leverer sin tekniske anbefaling i oktober, følger det med et høynivå‑impact assessment. En fullstendig Cost‑Benefit‑Analysis vil komme i løpet av de påfølgende tre månedene. Målet er at rapporteringen skal bli mer beslutningsrelevant og mindre ressurskrevende.

For selskaper betyr dette klarere veiledning om hvordan vesentlighet skal vurderes, og større frihet til å tilpasse rapporteringen til virksomhetens faktiske forhold. For investorer og andre brukere vil rapportene forhåpentlig bli mer leservennlige, med informasjon som er mer fokusert og lettere å sammenligne på tvers av selskaper.