CSRD gir mening – og merarbeid

– Det har vært mange følelser i denne prosessen, og det har vært frustrasjon underveis. Men det overordnede bildet er at CSRD gir mening. Det har gitt oss en tydelig forståelse av hvordan miljø, sosiale forhold og selskapsstyring faktisk henger sammen. Og det har gir oss et godt faktagrunnlag til å kunne ta riktige og langsiktige beslutninger fremover.

Det sier bærekraftsdirektør Catharina Bjerke, som delte åpent av Veidekkes erfaringer da hun holdt innlegg på EYs CSRD-seminar 3. juni – med rapporten fysisk i hånda. Hun beskrev prosessen som krevende, men verdifull. Veidekke er en av Skandinavias største entreprenører, med nesten 8.000 ansatte og virksomhet i Norge, Sverige og Danmark.

Gode rammeverk og tydeligere prioriteringer

– Når vi tar dette inn i risiko- og mulighetsvurderingene våre, så merker vi at det også påvirker de finansielle vurderingene. Vi har alltid vært opptatt av økonomien, og det å se at bærekraft faktisk er koblet til det finansielle gjør at hele organisasjonen blir involvert, sier Bjerke.

Hun la ikke skjul på at kravene i CSRD kan oppleves som repeterende:

– Vi har flere ganger tenkt: Må vi virkelig skrive dette en gang til? Det er mye som går igjen, og det irriterer litt når man står midt i det. Men vi må bare erkjenne at vi er førstereis. Vi har også blitt pushet på at vi må ha med alt – og det har nok vært riktig. Jeg tror det vil modnes, og at vi etter hvert finner måter å unngå så mange gjentakelser.

Bjerke trakk fram at det internasjonale rammeverket har vært til god hjelp – særlig Science Based Targets og EUs taksonomi.

– Det er lett å tenke at disse rammeverkene bare er store, vanskelige og byråkratiske. Men vi har oppdaget at de faktisk er til veldig god hjelp. De gir oss trygghet på at vi har satt mål på riktig måte. At vi har med det vi skal. Og det gjør at vi kan følge opp omstillingsplanene våre på en helt annen og mer strukturert måte.

Veidekke rapporterer på FLAG – utslipp fra arealbruksendringer på verdifull natur, skog og landbruk – som del av klimaregnskapet.

– Det er en naturlig del av klimaregnskapet ettersom natur på verdensbasis utgjør over 20 prosent av klimagassutslippene. Det hjelper oss å se naturområdene tydeligere. Det blir en slags hjelp til selvhjelp. Arbeidsmessig kan vi gjøre ferdig FLAG-rapporteringen tidligere i året, sammen med taksonomien og kategori 11 i klimaregnskapet. På den måten får vi gjort noe av grunnarbeidet i god tid før nyttår, sier hun.

Natur, kunder og ansvar

En viktig erkjennelse fra Veidekkes CSRD-prosess har vært dette: De største investeringene må gjøres utenfor egne vegger.

– Vi har bare fire prosent av utslippene i scope 1. Resten ligger i scope 3 – altså hos leverandørene våre. Det betyr at investeringene vi må gjøre i liten grad handler om å kjøpe nye maskiner selv. De handler om samarbeid og utvikling i verdikjeden. Vi må investere i kommunikasjon, relasjoner og felles løsninger med leverandørene. Det er der det skjer, sier Bjerke.

Hun var tydelig på at dette gjør det vanskelig å tallfeste investeringene:

– Vi kan ikke bare sette opp et budsjett og si at her er kostnaden. For det handler ikke om en fabrikk som skal bygges om. Det handler om alt vi gjør – hele samarbeidet vårt. Og da er det ikke så lett å sette en prislapp.

Veidekke eier ikke arealer. Likevel må de rapportere på hvordan byggeprosjektene deres påvirker natur og landareal.

– Vi kunne jo sagt at dette ikke er vårt ansvar. Vi eier ikke bakken det bygges på, og vi bestemmer ikke om det skal bygges der. Men vi har likevel et ansvar. Vi må rapportere på hva kundene våre bygger, og hvor. Det gjør at vi må bry oss om hvor det bygges. Kanskje til og med velge kunder på en annen måte. Det er en helt ny type bevisstgjøring.

Bjerke beskriver hvordan dette har skapt diskusjoner langt inn i prosjektene:

– Det setter i gang gode samtaler. Om hva vi faktisk påvirker, og hvordan vi skal håndtere det. Det er veldig spennende.

Ny innsikt i natur og ressurser

I arbeidet med biologisk mangfold og økosystemer (E4) har Veidekke gjennomført en grundig LEAP-analyse – en sårbarhetsanalyse av naturpåvirkning.

– For oss, som jobber med prosjekter over hele landet og i hele Skandinavia, blir dette en årlig øvelse. Vi har relativt rask gjennomføringstid på prosjektene, og det betyr at vi må gjøre jobben på nytt hvert år. Men vi får også utrolig verdifull innsikt. Vi har sett hvor vi er sårbare. Vi har sett hvilke arter, hvilke typer natur, hvilke geografiske områder vi må ta hensyn til.

Hun trakk fram det norske kartgrunnlaget som en styrke.

– Det ligger så mye data der ute. Det handler bare om å bruke det. Og vi er heldige som har folk i Veidekke som har tilgjengeliggjort masse data i et Veidekke-kart.

Avslutningsvis understreket Bjerke betydningen av ressursbruk og sirkularitet (E5), å tenke sirkulært – og å se det som mer enn bare avfallshåndtering.

– Avfall handler om ressurser på avveie, alt vi kaster bort, eller ikke bruker godt eller lenge nok. Sirkularitet er ressurseffektivitet i praksis. Og det treffer finanssiden av organisasjonen også. For hvis vi ikke bruker ressursene våre effektivt, så er det jo faktisk sløsing. Det er dårlig økonomi. Ikke bærekraft, ikke fornuftig – bare bortkastet verdi.

Bjerkes hovedbudskap var tydelig. CSRD handler ikke om å fylle ut et skjema. Det handler om å se sammenhengene, involvere hele virksomheten og ta ansvaret ut i verdikjeden.

– Hovedhensikten med CSRD, sånn som jeg ser det, er å få oss til å ta ansvar langt utover det vi tradisjonelt har definert som vårt eget. Det er det som gjør dette meningsfullt.