ESG-risiko i forsyningskjeder sentralt i Davos-rapport

I rapporten blir det tydelig at ESG ikke lenger kan behandles som et separat bærekraftsprosjekt. Risikoene som beskrives treffer i økende grad forsyningskjeder, leveransesikkerhet og kostnadsnivå – og dermed kjernen i selskapenes operative og finansielle styring.

Mette Lindbæk, daglig leder i rådgivningsselskapet Sustainability, har lest rapporten. Hun sier at det mest alvorlige funnet i Global Risks Report 2026 ikke er enkeltstående risikoer, men hvordan de virker sammen.

– Klima, geopolitikk og sosiale spenninger forsterker hverandre, og det er i verdikjedene slike sammensatte risikoene slår først. For selskaper betyr det at ESG ikke lenger kan håndteres i siloer; risikostyring, innkjøp og kapitalallokering må sees i sammenheng, sier hun.

Rapporten er basert på rundt 1.300 intervjuer gjort høsten 2025 med ledere innen næringsliv (38 prosent), akademia (24 prosent), sivilsamfunn (13 prosent), internasjonale organisasjoner (10 prosent) og regjering og offentlig sektor (10 prosent).

Fysisk klimarisiko truer logistikken direkte

Miljørisiko handler i økende grad om operasjonell nedetid, ikke langsiktige scenarier. I kapittelet Infrastructure endangered beskriver rapporten hvordan ekstremvær i stadig større grad overvelder kritisk infrastruktur, med direkte konsekvenser for transport, energi og logistikk.

Rapporten trekker frem konkrete eksempler på hvordan tørke i Panamakanalen og lave vannstander i Rhinen og Donau har skapt flaskehalser i global handel. Dette har ført til forsinkelser, omdirigering av varestrømmer og høyere fraktrater – kostnader som i praksis havner hos bedriftene.

– I tillegg ser vi at når ESG-risiko materialiserer seg i verdikjeden, påvirker det også finansieringskostnader, forsikringspremier og investorenes risikovurderinger. Så klimarisiko er en finansiell risiko og må håndteres som sådan, sier Lindbæk.

Rapporten peker samtidig på et økende behov for robusthet i logistikken, blant annet gjennom diversifisering av transportruter og redusert avhengighet av enkeltknutepunkter. Klimarisiko fremstår dermed ikke bare som et miljøspørsmål, men som en strukturell utfordring for global vareflyt.

Menneskelig kapital som kritisk flaskehals

Den sosiale dimensjonen av ESG fremstår i rapporten som en undervurdert operasjonell risiko. Global Risks Report 2026 peker på aldrende arbeidsstyrker og mangel på kvalifisert arbeidskraft som en økende utfordring, særlig innen drift, vedlikehold og oppgradering av infrastruktur. Tap av erfaring og kompetanse bidrar til økt sårbarhet i systemer som allerede er presset av klima og geopolitikk.

Samtidig peker kapittelet Values at war på hvordan økende sosial polarisering gjør det mer krevende for selskaper å operere på tvers av markeder og kulturer. Det understrekes at selskaper i større grad risikerer omdømmekriser og politisk motreaksjon, avhengig av hvor de opererer og hvilke standpunkter de – bevisst eller ubevisst – assosieres med.

– Rapporten løfter frem menneskelig kapital som en tydelig, men ofte undervurdert risiko. Når erfarne fagmiljøer forsvinner ut av arbeidsmarkedet, særlig innen drift og vedlikehold, øker sårbarheten i infrastruktur og verdikjeder som allerede er presset av klima og geopolitikk, sier Lindbæk.

For CFO-er innebærer dette at sosiale forhold ikke bare handler om arbeidsforhold hos leverandører, men om stabil tilgang på kompetanse, sosial legitimitet og operasjonell kontinuitet. Sosial risiko i verdikjeden kan raskt materialisere seg i forsinkelser, kontraktsbrudd og tap av nøkkelleveranser, ifølge rapporten.

Kampen om ressursene til det grønne skiftet

Governance-dimensjonen i ESG utvides i rapporten til å omfatte geopolitisk styring av verdikjeder. I kapittelet Multipolarity without multilateralism beskrives en ny æra preget av geoøkonomisk konfrontasjon, der stormakter i økende grad bruker økonomiske virkemidler for å sikre nasjonale interesser.

Stadig flere sektorer omfattes av sanksjoner, eksportkontroll og investeringsrestriksjoner, inkludert teknologi, energi og kritiske råvarer. Rapporten advarer særskilt om konkurransen om kritiske mineraler som er nødvendige for det grønne skiftet, som litium, kobolt og sjeldne jordarter.

– Dersom man lykkes med å bruke risikovurderinger knyttet til ESG aktivt i innkjøp, kontrakter og i kapitalallokering, går bærekraft fra å være ren compliance til et viktig strategisk tema for virksomheten, sier Lindbæk.

Rapporten viser samtidig at styring av leverandørkjeder i økende grad handler om mer enn pris, kvalitet og leveringssikkerhet. Geopolitisk risiko, regulering og tilgang på strategiske innsatsfaktorer blir stadig viktigere. For CFO-er innebærer dette økt risiko knyttet til kontrakter, finansiering og langsiktig tilgang på ressurser – og gjør governance til en integrert del av selskapets samlede risikostyring og kapitalallokering.