«The working poor» som gruppe indikerer starten på en helt ny type betalingsproblemer

Norske husholdningers betalingsproblemer har endret karakter de siste månedene: Der mislighold tidligere var tett knyttet til opptak av usikret kreditt og forbrukslån, er det nå ordinære løpende utgifter som vokser vanlige familier over hodet.

Det forteller administrerende direktør Steinar Nilsen i Intrum Norge i en episode av Ø24-podden.

Han forteller at fra årsskiftet og frem til nå, har Intrum registrert en økning på 40 prosent i krav knyttet til fakturaer og hverdagsregninger som strøm, mobil, parkering og bompenger. I samme periode ser de en nedgang på 15 prosent for krav forbundet med lån og usikret kreditt.

– Vi ser starten på et trendskifte. Dette er helt vanlige familier med ordinære inntekter, gjerne i den nedre delen av medianen, der inntekten ikke lenger dekker de løpende utgiftene til en helt vanlig husholdning. På tross av gode lønnsoppgjør har levekostnadene vokst dem over hodet, sier han.

Den fattige arbeidsstyrken

Nilsen peker på at begrepet «the working poor» – som har vokst frem i USA og Storbritannia – i økende grad beskriver situasjonen også her til lands.

– Innsatsen mot usikret kreditt gjennom gjeldsregisteret og strammere markedsføringslovgivning har fungert. Men det vi ser nå på vanlige regninger er en bredere og mer krevende problemstilling, fordi årsakene ligger i den generelle levekostnadsveksten.

Også inkassobransjen har fått sine økonomiske rammebetingelser betydelig innstrammet. Både regelendringer og kutt i salærsatsene har rammet inntjeningen for selskapene som håndterer hele verdikjeden fra små fakturakrav til større kreditter.

– Inntektsgrunnlaget vårt er bortimot halvert fra 2017 og fram til nå som følge av salærkuttene. I tillegg har ikke inkassosatsen blitt inflasjonsjustert. Vi må ha forutsigbarhet for å kunne opprettholde apparatet som kreves for å utføre samfunnsoppdraget vårt, sier Nilsen.

Nilsen understreker at han støtter fjerningen av uforholdsmessig høye gebyrer på små krav, men advarer mot konsekvensene dersom inntektsgrunnlaget uthules over tid uten at satsene minstejusteres for prisvekst.

– Norsk inkassomodell bygger på at kostnaden ved et kontraktsbrudd legges på den som bryter kontrakten gjennom et salær, heller enn at fellesskapet tar regningen. Dersom inntektene fortsetter å gå ned år for år, risikerer bransjen å miste viktig kompetanse og ressurser som trengs for å finne gode, frivillige løsninger for folk i vanskelige situasjoner.

Krever regelverk for mer datadeling

For å håndtere det voksende volumet av ubetalte småregninger har inkassobransjen i økende grad tatt i bruk automatisering og kunstig intelligens. Små, glemte regninger kan håndteres effektivt i digitale kanaler.

Utfordringen oppstår når samme person eller husholdning akkumulerer mange små krav i ulike systemer – et mønster som indikerer at situasjonen er mer alvorlig enn en enkelt glemt regning.

Nilsen etterlyser tilpasninger i lovverket som gjør at teknologiske verktøy kan utnyttes bedre til å skjerme sårbare skyldnere.

– All data og teknologi er tilgjengelig, men personvern og regelverk gjør at det ikke er åpen dataflyt mellom instanser som banker, helsemyndigheter og inkassoselskaper. Dersom vi kunne delt mer informasjon i felles databaser, ville vi langt raskere sett det helhetlige bildet og kunnet skille notoriske dårlige betalere fra dem som har reelle levekostnadsproblemer eller helsemessige utfordringer, sier Nilsen.

Hør hele samtalen i Ø24-podden! Du finner lenke til episoden i margen her, eller i for eksempel Spotify-appen.