Hydros erfaringer og utfordringer med CSRD-rapportering

Da Hydro i 1989 ga ut sin første miljørapport, om selskapets virksomheter i Norge, var det ikke bare Hydros første miljørapport. Det var også den første rapporten i sitt slag i Norge – og antageligvis også i verden.

Hydro har siden rapportert regelmessig på miljø, og etter hvert også på andre indikatorer i tråd med det som i dag kalles ESG. Dette ga dem erfaring som viste seg verdifull når selskapet skulle forberede seg på de nye kravene i EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). 

Magnus Young er ansvarlig for Hydros ESG-rapportering, og på et KPMG-seminar delte han selskapets erfaringer og utfordringer knyttet til omleggingen til rapportering etter CSRD.

Tilpasningen til CSRD

– Vi har veldig mye innhold som har grodd og vokst over tid, litt sånn organisk. Noe er basert på juridiske krav i for eksempel regnskapsloven, men mye innhold er basert på frivillige forpliktelser som FNs Global Compact og andre medlemsskap, og basert på hva interessenter utenfor Hydro etterspør, forklarer Young.

I 2023 – i god tid før de ville være pålagt å rapportere etter CSRD – tok Hydro et proaktivt grep ved å omstrukturere sin 2022-rapportering etter kriteriene i den strukturen på Sustainability Statement som ESRS-standarden krever at de rapporterende organisasjonen skal følge. Young forteller at de valgte en pragmatisk tilnærming til de nye rapporteringskravene.

– Det er ofte snakk om at det finnes noe over 1100 datapunkter i disse kravene, men det var ikke listen over disse datapunktene vi tok utgangspunkt i. I PDF-en som inneholder alle ESRS-standardene, har hvert «disclosure requirement» en innledende setning om hva hensikten med kravet er. Det var denne setningen vi baserte oss på, og så prøvde vi så langt det lot seg gjøre å svare ut hensikten bak rapporteringskravet slik vi forstod det, sier han.

Han forteller at Hydro fokuserte spesielt på å svare ut kravene i ESRS 2, som omfatter beskrivelser av selskapets styring, strategi, forretningsmodell, vesentlighetsvurderinger og de såkalte «impacts, risks and opportunities» (IRO).

– Jeg vil anbefale alle i første omgang å tenke på to ting: Hva er vesentlige påvirkninger og risikoer, og hva er relevant informasjon for å beskrive disse. I andre omgang kan vi ta oss tid til å gå nøye gjennom alle kravene, punkt for punkt, sier Young.

Tre hovedutfordringer

Hydro møtte tre hovedutfordringer i arbeidet med sin CSRD-implementering, forteller han:

1. Samspill mellom regelverk: Som et globalt selskap må Hydro navigere mellom CSRD og ulike nasjonale regelverk og internasjonale rammeverk Hydro har forpliktet seg til å følge. Young påpeker at ulike og til dels konkurrerende regelverk gjør arbeidet svært arbeidskrevende.

2. Vesentlighetsvurderinger: Det er utfordrende å definere objektive kriterier for hva som er vesentlig og hvordan man skal utøve profesjonelt skjønn – delvis også fordi ulike regelverk ikke er samstemte, men også fordi det er mange ulike interessenter som har forskjellige forventninger til rapporten. Det er en fare for at rapporten bare vokser og vokser, hvilket gjør det vanskeligere å presentere nyttig informasjon.

3. Økonomisk betydning: Det krever bred kompetanse å kvantifisere de forventede, økonomiske effektene av bærekraftsrelaterte risikoer. Young poengterte at Hydro har veldig mange som jobber med finansiell rapportering, men at forståelse for de finansielle effektene av bærekraft – og praksis for hvordan dette skal rapporteres eksternt – fortsatt er i støpeskjeen.

Hydros tilnærming til dobbel vesentlighet

Videre forteller Young at Hydro har utviklet en strukturert prosess for å vurdere dobbel vesentlighet:

Først utarbeider de en top-down vurdering av IRO utført av konsernfunksjoner. Så diskuterer de denne vurderingen med bærekrafts-, risiko- og finansfunksjoner i forretningsområdene. Deretter gjennomgås disse i en «disclosure committee», bestående av flere av konsernlederne og representanter fra flere av konsernfunksjonene. 

– Deretter diskuterer vi punktene med eksternrevisor, før vi til sist omarbeider det hele til et endelig dokument som behandles i styrets revisjonsutvalg, sier Young.

Til tross for utfordringen med at Hydros ESG-rapportering gjennom årene har vokst seg svært omfattende etter hvert som ulike perspektiver ble innarbeidet og selskapet tok inn over seg innspill fra forskjellige interessegrupper, er Young tydelig på at det er viktig å inkludere perspektivene til ulike interessenter:

– Når vi for eksempel snakker med våre risiko-, finans- og bærekraftskolleger i ulike deler av verden, er det viktig å forstå hvilke forventninger de møter fra sine lokalsamfunn, myndigheter, kunder og så videre. Det er umulig for oss i Oslo å ha full oversikt over dette uten inngående diskusjoner med våre folk på stedet, sier han.

Råd til andre selskaper

Basert på Hydros erfaringer, kan følgende råd gis til selskaper som forbereder seg på CSRD-rapportering:

1. Start med en pragmatisk tilnærming: Begynn med å omstrukturere eksisterende rapportering etter CSRD-kriterier før du dykker ned i detaljerte krav.

2. Fokuser på ESRS 2: Legg vekt på å svare ut de generelle rapporteringskravene i ESRS 2, siden dette gir et godt grunnlag for videre arbeid.

3. Involver bredt internt: Sørg for at både bærekrafts-, finans- og risikofunksjoner er involvert i prosessen.

4. Vær bevisst på samspillet mellom regelverk: Vær oppmerksom på hvordan CSRD samspiller med (eller skiller seg fra) andre nasjonale og internasjonale rapporteringskrav.

5. Utvikle kompetanse: Invester i å øke den interne forståelsen for bærekraft og dens finansielle implikasjoner, på tvers av organisasjonen.

6. Etabler en strukturert prosess: Utarbeid en klar prosess for vesentlighetsvurderinger som inkluderer både topp-ned- og bunn-opp-perspektiver.

Involver interessenter: Sørg for at interessenters perspektiver inkluderes i vesentlighetsvurderingene, men pass på å gjøre det på en måte som er praktisk gjennomførbar for organisasjonen.